Løsninger – En Farbror Melker …

Av og til sier kroppen stopp og sporer av.
Men grøfta du havner i kan være en blomstereng. 
– Det kan bli mye moro av en avvrevet akilles…

Jeg innrømmer glatt at det har blitt en trå periode (se forrige blogg).
2 uker med bønn om hjelp til alt. Alt har gÃ¥tt meget sakte. Mørket kom sigende. «Det er sÃ¥ synd pÃ¥ meg» … Det ble en stor overgang for en aktiv, oppadgÃ¥ende, selvstendig kontrollfrik som meg.

Første leksjon ble altså: Be om hjelp.
Jeg lærte fort at mange vil hjelpe; min kjære Maria absolutt aller mest.
Dermed har jeg kommet meg greit gjennom 2 uker med gips og tafatthet.
Takk for det, og takk for meg.

NÃ¥ har jeg fÃ¥tt byttet gips med en «Walker», som betyr at jeg er litt mer mobil. Jeg kan for eksempel klare Ã¥ humpe meg fram med kun én krykke, og bære en kopp kaffe samtidig! Ikke dÃ¥rlig.

Den største utfodringen har likevel vært Ã¥ ikke kunne kjøre bil. Legene var strenge pÃ¥ det der…
Derfor begynte jeg ganske raskt å google etter løsninger. Og nettet gir svar! Jeg har, kort fortalt, kjøpt meg en doning: En MGB Delivery E-type, 2016 mod. Intet mindre!
Alt styres med henda  – helt lovlig, ryddig og innafor det meste. 

Knallerten (den totalt lydløse) er til stor glede for meg, og kanskje litt til irritasjon for bilister langs Veumveien. Men nÃ¥ kommer jeg meg altsÃ¥ fra A til B – helt for egen maskin. Det hele skjer i bedagelig «Farbror-Melker-tempo» – som jeg har sÃ¥ godt av Ã¥ øve meg pÃ¥ … Alt er innhyllet i total stillhet. Dyrt er det heller ikke. Herligheten kostet ny og ferdig registrert det samme som Ã¥ eie og bruke en smÃ¥bil i et halvt Ã¥r… Det er sÃ¥ og si ingen utgifter pÃ¥ bruk ! Dette har jeg rÃ¥d til. Jeg er tilbake pÃ¥ 3-hjuls sykkel. Stor stas.

Nå satser jeg pÃ¥ at snø og is holder seg vekk noen fÃ¥ uker til. I førsten av november skal jeg nemlig være klarert for normalisert skotøy igjen. Det gleder jeg meg ogsÃ¥ til, selv om MGB’en nok skal følge oss en stund til 😉