En blåblå julehilsen

Jeg har sett en del av verden. Mange sterke møter og inntrykk ligger rett under huden. Jeg bærer det med meg på godt og vondt.

Hvis du mikser dette med en sterk, iboende rettferdighetssans, kjærlighetslengsel og ønske om fred og glede på planeten – så har du litt mer inntrykk av hvem jeg er …

Jeg blir provosert av urettferdighet. Gråter når jeg hører om overgrep. Forbannet på folk som tråkker på andre.

Men mest av alt gjør det meg koksint når nasjoner og maktmennesker holder andre nede: Råtne handelssystemer, maktovergrep, kynisme og egoisme.

Året i Malawi lærte meg at nøden i verden bare kan repareres på et toppolitisk plan. Samarbeid med Guatemala har lært meg at når presidenter omvendes kan ting skje. I det siste har jeg lært at norske verdier lett kan dras ned i dass med feil ministere i posisjon…

Vi får de politikerne vi fortjener, sies det. Ikke alltid, mener jeg. Uansett: De blå blå skal jeg i hvert fall være med på å sende laaaaangt bak blåner og inn i glemselens tåke.

Norge er ikke en satellitt. I jula puster vi oksygen produsert langt utenfor våre landegrenser. Vi kjøper alt vi går i og bruker fra østen. Julegrøt med ris … poteta kommer fra Sør-Amerika …

Likevel prøver noen å overbevise oss ar vi er alene på kloden. La de dø i flykningebåtene. La de drepes i Aleppo. Vi har ikke plass…

Vi har plass. Vi er ett. Vi er brødre og søstre. Vi hjelper dem som lider. Og det skal våre toppolitikere ta ansvar for. Nå !!

Så da skrev jeg en tekst 1.juledags morgen. Tilgi at jeg låner melodi fra en julesang jeg faktisk er glad i … vi spilte den inn samme dag.

(jeg har fjernet tekst og url til låta av hensyn til rettigheter. Se ny post «Julesang for Norge 2017»)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *